Ordet ”gestalt” betyr opprinnelse, form eller figur, og har sine røtter i det tyske språket. En gestalt er en organisert helhet, bestående av både figur og bakgrunn. I følge gestaltpsykologien har menneskene en trang til å organisere det sansene oppfatter i meningsfulle helheter. Selv om helheten ofte kan være fragmentarisk (ufullstendig), prøver menneskene allikevel å skape en helhet, en gestalt, som oppleves som meningsfull.
Gestaltterapi bygger på den humanistiske psykologien, eksistensialismen og den tyske gestaltpsykologien, og ble kjent i USA på slutten av 1950-tallet. Det var det tyske ekteparet Laura og Fritz Perls og amerikaneren Paul Goodman som la grunnlaget for gestaltterapi. Fritz Perls hadde utdannelse innenfor tradisjonell psykoanalyse, og ideene til behandlingsformen hentet han blant annet fra personer som Wolfgang Köhler, Max Wertheimer, Carl Rogers, Jacob Moreno og Wilhelm Reich.
Perls utviklet metoder og teknikker for å sette klienten i en ”her og nå” tilstand, noe han mente var essensielt for at en forandring skulle oppstå. Perls mente at individet kun får styrke gjennom en aktiv bruk av bevisstheten i nåværende situasjon, ikke ved å grave i fortiden for å finne intellektuelle forklaringer til sin oppførsel. Livet finnes kun i nåtiden, men altfor ofte glemmer man den enkle visdommen og lever derfor kun i skyggen av fortiden eller i dyp bekymring for fremtiden. Gestaltterapi er en kreativ og eksperimenterende behandlingsform, som har som hovedmål å gi deg bedre tilgang til nuet, deg selv og livet.
Gestaltterapi kan på mange måter settes i sammenheng med eksistensialismen: ”Jeg eksisterer kun i dette øyeblikk, og bare da kan jeg handle.” Eksistensialismen handler om at man skal arbeide med bevissthet om egen eksistens og videre åpne øynene for de nye valgmulighetene som oppstår.
Innenfor gestaltterapi ser man på mennesket som en helhet, en sammenheng mellom tanker, følelser og kroppsuttrykk. Følelser og kroppsuttrykk er uttrykk for liv, og en integrasjon av følelser i det levende liv er en viktig del av behandlingen.
Beskrivelse av behandling
Bevisstheten er en aktiv prosess, og innenfor gestaltterapi defineres jeg’et som ”kontaktsystemet i hvert øyeblikk”, hvilket vil si at det er jeg’et som integrerer våre opplevelser. Innenfor gestaltterapi snakker man ikke om traumatiske opplevelser eller skader, men om uavsluttede situasjoner som ikke har tatt gestalt, blitt en del ev helheten. Uavsluttede situasjoner inneholder undertrykte eller fortrengte følelser som kan dukke opp når man behandles med gestaltterapi.
De uavsluttede situasjonene belaster psyken vår og setter seg i kroppen som kroniske spenninger og smerter. Gestaltterapi har blant annet til hensikt å forløse og avslutte de undertrykte følelsene og frigjøre energien som er bundet til det.
Behandlingen er en aktiv terapiform, og det er viktig at klienten selv gjør arbeidet og tar ansvar for sin behandling. Det er kun klienten som vet hva som er riktig for han/henne, og hva han/hun eventuelt skal gjøre. Klienten kan til enhver tid stoppe behandlingen hvis det dukker opp problemer som han/hun føler er for vanskelig å takle på det nåværende tidspunkt. Gestaltterapi kan utføres individuelt eller i grupper, og kan brukes både som familie- og parterapi.
Oppmerksomhet er vårt viktigste orienteringsredskap, og gestaltterapi arbeider med å skjerpe oppmerksomheten. I gestaltterapi utfordrer terapeuten klienten til å gjenoppdage hvordan man bruker sinnet sitt, og videre utnytter alle sine kreative muligheter. Terapeutens oppgave er ikke å forsøke å finne ut av hva som er årsaken til klientens problemer, men snarere å hjelpe han/henne til å komme i kontakt med seg selv for å kunne håndtere problemene på egenhånd.
På mange måter kan man si at gestaltterapiens overordnede mål eller paradoks er at man skal bli mer av den man virkelig er.
(Kilde: Unni Nordbrenden – alternativ.no)